TV Norge har i flere år sendt serier med Lene Kongsvik Johansen i hovedrollen. En av disse er Kongsvik ungdomsskole. Her parodierer Johansen en rekke lærertyper på en svært morsom måte. En av lærerkarikaturene er Wenche. Wenche er en lærer med en rekke "mangler".I dette blogginnlegget vil jeg reflektere rundt utfordringer knyttet til kommunikasjon og den vanskelige samtalen. Kommunikasjon er viktig i slike møter. Jeg begynner med å vise noen minutter fra TV-serien.
Toveis symmetrisk kommunikasjon
Målet for mange skoler er å skape en lærende organisasjon der både lærere og ledelsen er på likefot og deltar i utviklingen av skolen med fokus på god dialog (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154). Toveis symmetrisk kommunikasjon har i.flg. Brønn & Arnulf ((red.)2013:155) som "mål å oppnå gjensidig forståelse og læring". Samtalene med Wenche er selvsagt spissformulert for å lage god TV-underholdning. Jeg vil likevel drøfte dialogutfordringer en vanskelig samtale har i lys av toveis symmetrisk kommunikasjon. Jeg velger å strukturere møtet slik:- Forberedelser før møtet
- Gjennomføring av dialogen
1. Forberedelser før møtet
En målsetting med den vanskelige samtalen, med lærere som Wenche, er at læreren skal lære samt endre sin pedagogiske tilnærming til elevene. Slike møter er krevende og ledelsen bør ha tenkt igjennom hvilket læringsperspektiv de legger til grunn. Roald (2012:103) sier at "det sosiokulturelle perspektivet poengterer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, interaksjon og samarbeid" og at dette er grunnleggende for læring. Et slikt læringsperspektiv, istedet for det behavioriske eller kognitive, bør være utgangspunkt overfor lærere som Wenche, da det også tar hensyn til skolens kultur, historie og lærerens egne erfaringer.Det er også mer praktiske hensyn ledelsen må ta hensyn til. Groysberg & Slind (2012) nevner punkter som:
- distanse
- tillit
- lytte
- bli personlig
2. Gjennomføring av dialogen
Toveis symmetrisk kommunikasjon er et forsøk på å utjevne dialogen der makt er ulikt fordelt, men alle har noe å lære (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154-155). Målet er god kommunikasjon, noe ledelsen ikke får til i caset om Wenche. Brønn & Arnulf ((red.) 2013:156) er overbevist om praktisering av toveis symmetrisk kommunikasjon hvor vi "forklarer bakgrunnen for våre meninger klart og tydelig, stiller motparten dype spørsmål og gir uttrykk for våre følelser på en måte som åpner for diskusjon" vil føre til Gjensidig læring og endring for begge parter, trolig også for Wenche. Modellen under viser hva ledelsen bør legge vekt i kommunikasjonshandlingene med Wenche:
- Bruk jeg uttalelser, hjelper ledelsen å uttrykke sine følelser og fortelle hva de ønsker på en tydelig måte.
- Organiser tankene dine, bidrar til å klargjøre samtalen og tydeliggjør beslutningene som må tas
- Unngå passiv kommunikasjon, vær aktiv og lyttende
- Si hva du mener uten å være aggressiv
Overnevnte punkter ble gjennomgått av Sut I Wong Humborstad, Ph.D.AssociateProfessor ved BI 23. februar 2015. For å få god flyt i samtalen med Wenche er også aktiv lytting avgjørende. Carson og Birkeland (2009:126) mener f. eks at aktiv lytting bør være en del av enhver tilnærming til samtaler.
"Å kunne praktisere gjensidig lærings-modellen er en uvurderlig evne for ledere og bidrar til livslang læring", Brønn & Arnulf ((red.)2013:159). Vanskelige samtaler, som de med Wenche, krever imidlertid trening for å få til samarbeid om gode løsninger. For å virkelig nyttegjøre seg og praktisere bruk av gjensidig lærings-modellen er det det utviklet verktøy som kan hjelpe ledere med de vanskelige samtalene.
Verktøy
For å bli god til å kommunisere, og derigjennom en god leder, må lederen delta i og praktisere vanskelige samtaler. Jeg vil presentere to verktøy som kan være til nytte; Slutningsstigen (Ladder of inference) og Argumentering/undersøkelser matrise (Inquiry Matrix), Brønn & Arnulf ((red.)2013:160-165).1. Slutningsstigen/Ladder of inference
I vanskelige samtaler er det lett for lederen å bli avsporet. Ledere har også sine oppfatninger, antagelser og erfaringer som kan føre til at samtalene kan ta en annen vei en det lederen ønsker Brønn & Arnulf ((red.)2013:160). Slutningsstigen er nettopp et verktøy for å skille oppfatninger og antakelser fra fakta. Filmen under tar for seg slutningsstigen og viser eksempler på hvordan vi kan benytte stigen og hvordan den er til hjelp for ledere.
I møte med Wenche vil slutningsstigen hjelpe lederen fra å tro til å filtrere informasjonen og velge ut deler av informasjonen Wenche formidler. Lederen legger deretter meninger til informasjonen og tolker denne. Det er viktig å reflektere underveis i dialogen og ikke bare klatre videre oppover stigen. Lederen må også være forberedt til å klatre nedover stigen for å sikre seg at informasjonen gitt fra Wenche og lederens tolkning og resonnement stemmer overens.
2. Argumentering/undersøkelser matrise - Inquiry Matrix
En god dialog med Wenche krever en "balanse mellom evnen til å argumentere og evnen til å stille undersøkende spørsmål" (Brønn & Arnulf ((red.)2013:162). Modellen under viser størrelsesforholdet mellom argumentasjon (advocacy) og spørsmål (inquiry)
Bruker lederen for mange argumenter vil Wenche oppleve møtet som enveiskommunikasjon. For mange spørsmål kan få Wenche til å føle seg forhørt. Ingen av delene vil føre til at Wenche lærer og endrer atferd. For å få til gjensidig læring og god dialog er det ruten øverst til høyre, Generating, som bør etterstrebes. Det må likevel poengteres at lederen må bruke kvalitetsspørsmål, lytte og ha et åpent sinn.
Ved å benytte modellen for toveis symmetrisk kommunikasjon og tilhørende verktøy kan lærere som Wenche og hennes ledere oppleve endringsvilje. Begge parter tar del i dobbeltkretslæring (Brønn & Arnulf ((red.)2013:164)(Roald (2012:127) og skolen er på vei mot en lærende organisasjon. Ledere med toveis symmetrisk kommunikasjon som en tilnærming viser at de virkelig ønsker å forstå Wenches situasjon, noe begge parter vil ha nytte av. Synet på Wenche vil endres fra et problem, hva skal vi gjøre, til hvordan hun kan utvikle seg i samarbeid og dialog med ledelsen.
Referanser:
Bøker:
Brønn, P.S. & Arnulf, J.K (red.) 2013. Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget
Carson, N & Birkeland, Å. 2009, Veiledning for førskolelærere. Høgskoleforlaget
Roald, Knut, 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget
Artikler:
Groysberg, G. & Slind, M. 2012. Leadership is a Conversation. Harvard Business Review
Filmer:
1. Wenche blir irritert er fra TV-Norge serien Kongsvik videregående
“Kongsvik VideregÃ¥Ende - Wenche Blir Irritert.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015
<https://www.youtube.com/watch?v=pndavjkaq_w>
2. Rethink thinking - Trevor Maber er fra Ted Ed
“Rethinking Thinking - Trevor Maber.” TED-Ed. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://ed.ted.com/lessons/rethinking-thinking-trevor-maber>
Linker:
1. Lene Kongsvik Johansen er link til
“Lene Kongsvik Johansen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://no.wikipedia.org/wiki/lene_kongsvik_johansen>
2. Den vanskelige samtalen er link fra ledernett.no
“Gode Råd for Den Vanskelige Samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett.” Gode råd
for den vanskelige samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett. N.p., n.d. Web. 3 May
2015. <http://ledernett.no/nyttig/ledelse/arkiv/gode-raad-for-den-vanskelige-samtalen>
3. Brønn er link fra BI.no
“Peggy Simcic Brønn.” Peggy Simcic Brønn. N.p., n.d. Web. 3 May 2015.
<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/bronn-peggy-simcic/>
4. Arnulf er link fra BI.no
“Jan Ketil Arnulf.” Jan Ketil Arnulf. N.p., n.d. Web. 3 May 2015.
<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-ledelse-og-organisasjon/arnulf-jan-ketil/>
5. Læringsperspektiv er link fra HIVE.no
“Ulike Læringsperspektiv.” Ulike læringsperspektiver. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://pluto.hive.no/pluto2003/nins/pedagogikk/presentasjonsm3kl/hoveds3klass.htm>
6. Gjensidig læring er link til
“An Approach That Gets You and Your Team Moving Forward Together.” Roger Schwarz
Associates Inc. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.schwarzassociates.com/what-is-the
mutual-learning-approach/>
7. Sut I Wong Homburstad er link til BI.no
“Sut I Wong Humborstad.” Sut I Wong Humborstad. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/humborstad-sut-i-wong/>
8. Aktiv lytting er link til Wikipedia
“Aktiv Lytting.” - Wikibøker. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikibooks.org/wiki/aktiv_lytting>
9. Livslang læring er link til Wikipedia
“Livslang Læring.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://no.wikipedia.org/wiki/livslang_læring>
10. Dobbeltkretslæring er link til Wikipedia
“Double Loop Learning.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015
<http://en.wikipedia.org/wiki/double_loop_learning>
Bilder:
Bilde 1: “Lene Kongsvik Johansen.” Lene Kongsvik Johansen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.filmfront.no/aktor/92136/lene-kongsvik-johansen>
Bilde 2: “Reiseforberedelser.” - For ansatte. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.uio.no/for-ansatte/ansettelsesforhold/reise/forberedelser/>
http://i0.wp.com/www.alletiderskommunikasjon.no/wp-content/uploads/2014/05/gjensidig-laeringsmodell.jpg
Bilde 4: “This Is It.” : Inquiry Advocacy. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ashtonreeves21.blogspot.no/2013/10/inquiry-advocacy.html>
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar