Fra Platon til Twitter

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Jeg husker fra min oppvekst at jeg bare fikk lov å ringe venner etter kl. 17.00. Da var taksten for å ringe billigere. Denne epoken er heldigvis over, men det er ikke lenge siden. De fleste epoker får navn og tiden vi er inne i nå kalles av mange for kunnskapssamfunnet eller informasjonssamfunnet. I mine lærerøyne går mye i disse begrepene over i hverandre. I dette innlegget vil jeg diskutere hva som er nytt når det gjelder synet på kunnskap og hva dette har å si for vår pedagogiske praksis i klasserommene.

Kunnskap
Når vi omtaler kunnskap i skolen så er det ofte etter den klassiske definisjonen som kan spores helt tilbake til antikken og Platon. Kunnskap er en begrunnet sann oppfatning. Her er kunnskap antakelser som vi mener er sanne og at kunnskapen er uforanderlig. Det er dette Tapscott (2009, 129) kaller "Broadcast Learning". Dette kunnskapssynet blir utdatert da teknologien vi har i dag gjør at kunnskap og behovet for ny kunnskap så å si forandrer seg daglig. Av den grunn bør det nye kunnskapsbegrepet også inneholde ord som nettverk og deling.

Nettverk og deling
Vi bør, i følge Tapscott (2009, 139), bevege oss fra Broadcast Learning til Interactive Learning. Ved hjelp av digitale media blir læringen mer effektiv. Siden ny teknologi gjør informasjonen lett tilgjengelig for oss, må elevene lære hvordan de kan sortere, kritisere og analysere ny kunnskap. Dette synet støttes også av Sølvi Lillejord i hennes artikkel "Skolen i kunnskapssamfunnet". Arbeidslivet krever nå at du må kunne omstille deg. Elevene må forstå at de må selv være i stand til å lære på egenhånd. Dette betyr ikke at læreren blir overflødig, men elevene må få forståelse om hvordan de selv lærer og hvordan de kan navigere mellom ulike kilder for å lære (Tapscott, 145). Dette er noe også EU har jobbet mot i programmet Lifelong Learning.

For å få til dette blir det er det like viktig å dele som å finne informasjon. Det finnes allerede svært mange forumer for å dele kunnskap og brukerne gjør det velvillig. Det vi som lærere må jobbe mot fremover blir å lære elevene hvilken læring som kan ligge i deling og at de kan vurdere kvaliteten på relasjonene i de ulike sosiale nettverkene. 

Mange lærere ser negativt på digitale medier i klasserommet og de mener at denne multitaskingen fører til at elevene lærer mindre. Denne youtube snutten gir disse noen tips.

Pedagogisk praksis
Det er helt klart at overnevnte diskusjon gjør det nødvendig å endre vår praksis i klasserommene. Jeg har likevel lyst til å nevne at svært mange lærere jobber med å implementere nye metoder for å lære elevene mer effektivt. Det er likevel noen utfordringer og det står ikke på lærerne.

Fagplanene og eksamen
Jeg vil påstå at de fleste fagplanene er laget med et kunnskapssyn som tilhører fortiden. De har enkelte elementer hvor elevene skal tilegne seg noe kunnskap via IKT, og ellers gjøre oppgaver på sin PC i stedet for i læreboka.  De fleste læreplanmål har en tradisjonell forankring. I videregående, hvor jeg arbeider, er mange eksamener slik de alltid har vært. I tillegg er eksamen veldig lærebokstyrt. For å få en god karakter trenger du i prinsippet ingen andre kilder en læreboka. Du får et sett oppgaver du skal løse. Det nye er at du kan skrive på PC. Siden eksamen og fagplanene styrer mye av de pedagogiske metodene som benyttes frykter jeg at vi ikke får de store læringseffektene før vi endrer både læreplanene og eksamensformen.

Undervisningen
I lys av det jeg skrev over er det kanskje ikke så rart av mye undervisning er tradisjonell. Behovet for endring er ikke der pga læreplanene og eksamensformen. Et slikt syn på opplæring, mener jeg, blir for snevert. Fokus må alltid være elevenes læring. Christensen (2011, s 123) skriver om hvordan vi kan benytte teknologi som tar utgangspunkt i elevenes læring og at elevene kan lære mer av hverandre, bygge læringsnettverk og dele. Han hevder at "Even now, platforms are emerging that will make it simpler to build online learning products so that students will be able to make tools that help their fellow students learn." Det finnes i dag plattformer hvor lærere kan legge ut pedagogiske opplegg og hvor elever kan samarbeide. De fleste skoler bruker i dag ItsLearning eller Fronter. De to plattformene inneholder også muligheter for å få til mer netterks- og delingslæring. ItsLearning har f.eks en funksjon som kalles ItsLearning Community. Delingsmulighetene er der, men benyttes i liten grad.

Skolemyndigheter, skoleledere og pedagoger trenger ikke å være så bekymret for den nye teknologien som kommer. Utviklingen går bare raskere og raskere og det må vi innse. Vi som arbeider i skolen bør være en del av utviklingen og heller ta ibruk det nye som kommer i stedet for å jobbe imot. Micheal Bloomberg sa dette så bra i Davos, Sveits: "The best thing goverment can do is to get out of the way" (gengitt i Tapscott, 2009, 257"). Alle elever vil lære og gjennom veiledning vet de hvordan de lærer best. La "The Net Generation" bruke teknologien de daglig bruker til også å fremme faglig utvikling. Vi må bevege oss fra Platon til Twitter i læringsarbeidet.

Referanser:

Bøker
Tapscott, Don. 2009. Growing up Digital. McGraw-Hill

Christensen, Clayton M., Horn Michael B., Johnson, Curtis W., 2011, Disrupting Class, McGraw-Hill

Bilder
Bildet 1: Kunnskapens tre er hentet fra

N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://www.uin.no/omuin/fakulteter/phs/studietilbud/masterstudier/pages/praktisk-kunnskap.aspx>

Bildet 2: Finn X er hentet fra

“Textpilot Er Tillatt På Eksamen | Textpilot.” Textpilot er tillatt på eksamen | Textpilot. N.p., n.d. Web.

3 May 2015. <http://www.textpilot.no/2011/06/textpilot-og-eksamen/>

Bilde 3: Wordpress er hentet fra

“Moderne Kollokvie - Personlig Læringsnettverk (PLN).” Sharing is the new way of learning. N.p.,

2013. Web. 3 May 2015. <http://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013

personlig-laeringsnettverk-pln/>

Film

“Multitasking.Wmv.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch

v=34oz-dsnkbw>

Linker

1. Begrunnet sann oppfatning er link til

“Teorier Om Kunnskap – Store Norske Leksikon.” Store norske leksikon. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <https://snl.no/teorier_om_kunnskap>

2. Platon er link til

“Platon.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/platon>

3. Tapscott er link til

“Don Tapscott.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/don_tapscott>

4. Sølvi Lillejord er link til

“Sølvi Lillejord.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/sølvi_lillejord>

5. Lifelong learning er link til

“Lifelong Learning Programme.” 2007-2013. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://eacea.ec.europa.eu/llp/>

6. Forumer er link til

“Diskusjonsforum På Internett.” Nettvett. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.nettvett.no/chat-og

sosiale-medier/nettforum>

7. Multitasking er link til

“Computer Multitasking.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/computer_multitasking>

8. ItsLearning Community er link til

“Community / Itslearning Community.” Community / itslearning community. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <https://files.itslearning.com/help/nb-no/content/community/community.htm>

9. Michael Bloomberg er link til

“MikeBloomberg.Com - Home.” MikeBloomberg.com. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://www.mikebloomberg.com/index.cfm>