Den nye lederrollen

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hvordan lederrollen har forandret seg i skolen. Tidligere var mye av en skoleleders oppgaver knyttet opp mot administrative oppgaver som vikartjenester, utarbeide individuelle arbeidsplaner, planlegge heldagsprøver og eksamen. Fortsatt er mitt inntrykk at skoleledere bruker mye tid på administrasjon, men vi er nå i ferd med å bruke mer tid på ledelse enn tidligere. Blogginnlegget tar for seg hvordan skoleledelsen må tenke lederteam for å styrke læreres utvikling. Resultatet av dyktige lærere er at elevene lærer mer.

Lederteam

Det er forsket mye på lederroller. Henry Mintzberg har funnet frem til fire hovedgrupper av lederroller. En av de er informasjonsrollen hvor lederen kun informerer sine ansatte. I skolesammenheng er dette informasjon fra utdanningsdirektoratet, kommunens eller fylkeskommunens utdanningsavdeling eller informasjon om nye regler og forskrifter. Mye av dette er viktig å vite for lærerne, men tar tid bort fra ledelse. Jeg mener det bidrar i liten grad til å utvikle bedre lærere i og med at læreren da bare blir en passiv mottaker av informasjon.

Det er mange ulike oppfatninger av team (Hjertø, 2013:23). Når jeg her skal ta for meg lederteam så er det team som et autonomt team (Hjertø, 2013:26). Dette betyr imidlertid ikke at det skal være et lederløst team. På en skole vil en naturlig leder for lederteamet være rektor. For å kunne koordinere aktivitetene på skolen på en hensiktsmessig måte bør rektor koordinere lederteamet  med "både fornuft og følelser" (Hjertø, 2013:59).

Det er alltid spennende å høre hva som får ledere som lykkes. Under hører du Roselinde Torres fortelle om hvilke tre elementer som viste seg i hennes forskning på ledere.

1. Hva gjør du som leder for å skape utvikling
2. Evnen til å bygge nettverk og skape gode relasjoner med andre mennesker
3. Tenke annerledes, mot til å forkaste det gamle

Når det gjelder lederteam er det særlig punkt to jeg nå vil legge vekt på. I skolesammenheng betyr det at rektor må kunne skape en god relasjon til alle i lederteamet og samtidig kunne sette sammen et effektivt lederteam.

Sette sammen lederteamet

Det er mange metoder å sette sammen lederteam på. En metode er etter Jungs typeteori. Jungiansk Type Index (JTI) og Teamkompasset gir rektor innsikt i hvordan lederteamet kan utvikles og hvordan rektor kan skape en god relasjon til hvert teammedlem. Teamkompasset er vises under.

JIT består av fire personlighetsdimensjoner med åtte preferanser (Ringstad & Ødegård, 2012:14). Det er de åtte preferansene som er vist i teamkompasset over. De åtte preferansene lar seg igjen kombinere på 16 ulike måter. Jeg skal ikke her gå igjennom alle 16 preferansene. Hensikten med å benytte JIT er at rektor her har et instrument som  kan brukes både for å rekruttere nye mellomledere, men også for å utvikle lederteamet. Når alle i lederteamet blir bevisst sine og de andre teammedlemmenes preferanser blir det enklere for teamleder/rektor å utvikle teamet videre. Relasjonene medlemmene i mellom blir styrket.

Lede lærernes læring

Det norske samfunnet har en forventning om at skolen skal levere bedre resultater enn det den gjør i dag. Norge scorer gjennomsnittlig i internasjonale undersøkelser som f.eks PISA. I stedet for at lederteamet sitter alene og tar beslutninger for deretter å informere lærerne om dette bør de fokusere mer på det Robinson (2011:103) kaller den fjerde dimensjon; Lede lærer læring og utvikling.

Robinson (2011:104) hevder at

"The most powerful way that school leaders can make a difference to the learning of their students is by promoting and participating in the proffesional learning and development of the teachers".

 Denne formen for ledelse har en mye større innvirkning på elevenes læring enn noen av de fire andre dimensjonene. For å få dette til må lederteamet engasjere seg mye mer i lærernes læring og utvikling. Lederteamet må også være innstilt på egenutvikling og læring, sammen med lærerne. Robinson (2011) nevner bl. a læring som et kollektivt arbeid.

Lærer læring som et kollektivt arbeid
Utvikling av et lærerkollegium krever et kollektivt arbeid. Dette ansvaret bør ikke dyttes over på den enkelte lærer da lærere har ansvar for svært mange elever. Lederteamet bør utvikle et "Professional Learning Community (PLC)" hvor lærerne tar et kollektivt ansvar for elevenes læring (Robinson 2011:107).

Dette støttes også av Knut Roald (2012). Roald viser til Wells modell for læring som viser at læring skjer i spennet mellom individet og det kollektive og mellom høy og lav intensjonalitet.

For å utvikle et hele lærerstaben bør lederteamet fokusere på sektorene Kunnskapsbygging og Innsikt. Lærerens erfaring er spesiell for den enkelte og informasjon er andres meninger og holdninger. For å oppnå mest mulig læring bør lederteamet søke å "presse" kolleget til å arbeide mer i fellesskap og  med høy intensjonalitet. Dette vil igjen føre til økt innsikt for den enkelte lærer. Forskning viser at dette gir økt læringsutbytte for elevene (Knut Roald, 2012:107).  Slikt arbeid er naturligvis krevende. For å lykkes her bør lederteamet lede lærerne mot følgende (Robinson 2011:109):

1. Kartlegge lærernes læringsbehov
2. Fokusere på relasjonen undervisning og elevenes læring
3. Koble sammen teori og praksis
4. Bruk av ekstern kompetanse
5. Presentere ulike læringsmetoder

Jeg går ikke inn på hvert enkelt punkt her nå, men ønsker å poengtere at rektor fremover bør tenke på å utvikle et velfungerende lederteam og at dette teamet bør bruke mye tid på å utvikle lærerkollegiet. Et viktig stikkord er felles kunnskapsbygging. 

Referanser:

Bøker:
Hjertø, Kjell B. 2013. Team Fagbokforlaget

Ringstad, H. & Ødegård, T. 2012 Typeforståelse, Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Optimas

Robinson, V. 2011. Student centered Leadership. Jossey-Bass

Roald, Knut, 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget

Filmer:
1. Roselind Torres er fra Ted Talks

“Roselinde Torres: What It Takes to Be a Great Leader.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015 <https://www.youtube.com/watch?v=auysdeydmzw>

Linker:
1. Henry Mintzberg er link til

“Henry Mintzberg.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015 <http://no.wikipedia.org/wiki/henry_mintzberg>

2. Roselind Torres er link til

“Roselinde Torres.” Roselinde Torres. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.ted.com/speakers/roselinde_torres>

3. Jungs typeteori er link til

“Jungiansk Typeindeks.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/jungiansk_typeindeks>

4. Jungs Type Index (JTI) er link til

“Jungiansk Type Index JTI - Ingfrid Landsnes.” Ingfrid Landsnes. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/>

5. PISA er link til

“PISA (Programme For International Student Assessment).” - Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/>

Bilder:
Bilde 1: “Teamwork.” The Boat Shed Fitness RSS. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.theboatshedfitness.co.uk/2014/09/27/sunday-28-09-2014/teamwork-3/>

Bilde 2: “Jungiansk Type Index JTI - Ingfrid Landsnes.” Ingfrid Landsnes. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/>

Bilde 3: “Økt Kompetanse Om Diabetes - Et Undervisningsopplegg.” - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.utviklingssenter.no/okt-kompetanse-om-diabetes-et-undervisningsopplegg.4912973-179684.html>

Hva gjør vi med Wenche?

TV Norge har i flere år sendt serier med Lene Kongsvik Johansen i hovedrollen. En av disse er Kongsvik ungdomsskole. Her parodierer Johansen en rekke lærertyper på en svært morsom måte. En av lærerkarikaturene er Wenche. Wenche er en lærer med en rekke "mangler".

I dette blogginnlegget vil jeg reflektere rundt utfordringer knyttet til kommunikasjon og den vanskelige samtalen. Kommunikasjon er viktig i slike møter. Jeg begynner med å vise noen minutter fra TV-serien.

Toveis symmetrisk kommunikasjon

Målet for mange skoler er å skape en lærende organisasjon der både lærere og ledelsen er på likefot og deltar i utviklingen av skolen med fokus på god dialog (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154). Toveis symmetrisk kommunikasjon har i.flg. Brønn & Arnulf ((red.)2013:155) som "mål å oppnå gjensidig forståelse og læring". Samtalene med Wenche er selvsagt spissformulert for å lage god TV-underholdning. Jeg vil likevel drøfte dialogutfordringer en vanskelig samtale har i lys av toveis symmetrisk kommunikasjon. Jeg velger å strukturere møtet slik:

1. Forberedelser før møtet
2. Gjennomføring av dialogen

1. Forberedelser før møtet

En målsetting med den vanskelige samtalen, med lærere som Wenche, er at læreren skal lære samt endre sin pedagogiske tilnærming til elevene. Slike møter er krevende og ledelsen bør ha tenkt igjennom hvilket læringsperspektiv de legger til grunn.  Roald (2012:103) sier at "det sosiokulturelle perspektivet poengterer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, interaksjon og samarbeid" og at dette er grunnleggende for læring. Et slikt læringsperspektiv, istedet for det behavioriske eller kognitive, bør være utgangspunkt overfor lærere som Wenche, da det også tar hensyn til skolens kultur, historie og lærerens egne erfaringer.

Det er også mer praktiske hensyn ledelsen må ta hensyn til. Groysberg & Slind (2012) nevner punkter som:

• distanse
• tillit
• lytte
• bli personlig

I filmen om Wenche blir det syndet mot alle fire kulepunkter. Wenche sitter i enden av bordet, hun har liten tillit til ledelsen og viser aggressiv atferd. Dette er nok en av flere vanskelige samtaler og hele konteksten fører til at samtalene dessverre avsluttes raskt og ikke har ført til endret atferd og læring hos Wenche.


2. Gjennomføring av dialogen
Toveis symmetrisk kommunikasjon er et forsøk på å utjevne dialogen der makt er ulikt fordelt, men alle har noe å lære (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154-155). Målet er god kommunikasjon, noe ledelsen ikke får til i caset om Wenche. Brønn & Arnulf  ((red.) 2013:156) er overbevist om praktisering av toveis symmetrisk kommunikasjon hvor vi "forklarer bakgrunnen for våre meninger klart og tydelig, stiller motparten dype spørsmål og gir uttrykk for våre følelser på en måte som åpner for diskusjon" vil føre til Gjensidig læring og endring for begge parter, trolig også for Wenche. Modellen under viser hva ledelsen bør legge vekt i kommunikasjonshandlingene med Wenche:

• Bruk jeg uttalelser, hjelper ledelsen å uttrykke sine følelser og fortelle hva de ønsker på en tydelig måte.
• Organiser tankene dine, bidrar til å klargjøre samtalen og tydeliggjør beslutningene som må tas
• Unngå passiv kommunikasjon, vær aktiv og lyttende
• Si hva du mener uten å være aggressiv

Overnevnte punkter ble gjennomgått av Sut I Wong Humborstad, Ph.D.AssociateProfessor ved BI 23. februar 2015. For å få god flyt i samtalen med Wenche er også aktiv lytting avgjørende. Carson og Birkeland (2009:126) mener f. eks at aktiv lytting bør være en del av enhver tilnærming til samtaler. 

"Å kunne praktisere gjensidig lærings-modellen er en uvurderlig evne for ledere og bidrar til livslang læring",  Brønn & Arnulf ((red.)2013:159). Vanskelige samtaler, som de med Wenche, krever imidlertid trening for å få til samarbeid om gode løsninger. For å virkelig nyttegjøre seg og praktisere bruk av gjensidig lærings-modellen er det det utviklet verktøy som kan hjelpe ledere med de vanskelige samtalene.

Verktøy

For å bli god til å kommunisere, og derigjennom en god leder, må lederen delta i og praktisere vanskelige samtaler. Jeg vil presentere to verktøy som kan være til nytte; Slutningsstigen (Ladder of inference) og Argumentering/undersøkelser matrise (Inquiry Matrix), Brønn & Arnulf ((red.)2013:160-165).

1. Slutningsstigen/Ladder of inference
I vanskelige samtaler er det lett for lederen å bli avsporet. Ledere har også sine oppfatninger, antagelser og erfaringer som kan føre til at samtalene kan ta en annen vei en det lederen ønsker Brønn & Arnulf ((red.)2013:160). Slutningsstigen er nettopp et verktøy for å skille oppfatninger og antakelser fra fakta. Filmen under tar for seg slutningsstigen og viser eksempler på hvordan vi kan benytte stigen og hvordan den er til hjelp for ledere.

I møte med Wenche vil slutningsstigen hjelpe lederen fra å tro til å filtrere informasjonen og velge ut deler av informasjonen Wenche formidler. Lederen legger deretter meninger til informasjonen og tolker denne. Det er viktig å reflektere underveis i dialogen og ikke bare klatre videre oppover stigen. Lederen må også være forberedt til å klatre nedover stigen for å sikre seg at informasjonen gitt fra Wenche og lederens tolkning og resonnement stemmer overens.


2. Argumentering/undersøkelser matrise - Inquiry Matrix
En god dialog med Wenche krever en "balanse mellom evnen til å argumentere og evnen til å stille undersøkende spørsmål" (Brønn & Arnulf ((red.)2013:162). Modellen under viser størrelsesforholdet mellom argumentasjon (advocacy) og spørsmål (inquiry)
















Bruker lederen for mange argumenter vil Wenche oppleve møtet som enveiskommunikasjon. For mange spørsmål kan få Wenche til å føle seg forhørt. Ingen av delene vil føre til at Wenche lærer og endrer atferd. For å få til gjensidig læring og god dialog er det ruten øverst til høyre, Generating, som bør etterstrebes. Det må likevel poengteres at lederen må bruke kvalitetsspørsmål, lytte og ha et åpent sinn.

Ved å benytte modellen for toveis symmetrisk kommunikasjon og tilhørende verktøy kan lærere som Wenche og hennes ledere oppleve endringsvilje. Begge parter tar del i dobbeltkretslæring (Brønn & Arnulf ((red.)2013:164)(Roald (2012:127) og skolen er på vei mot en lærende organisasjon. Ledere med toveis symmetrisk kommunikasjon som en tilnærming  viser at de virkelig ønsker å forstå Wenches situasjon, noe begge parter vil ha nytte av. Synet på Wenche vil endres fra et problem, hva skal vi gjøre, til hvordan hun kan utvikle seg i samarbeid og dialog med ledelsen.


Referanser:

Bøker:
Brønn, P.S. & Arnulf, J.K (red.) 2013. Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget

Carson, N & Birkeland, Å. 2009, Veiledning for førskolelærere. Høgskoleforlaget

Roald, Knut, 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget

Artikler: 
Groysberg, G. & Slind, M. 2012. Leadership is a Conversation. Harvard Business Review


Filmer:
1. Wenche blir irritert er fra TV-Norge serien Kongsvik videregående

“Kongsvik VideregÃ¥Ende - Wenche Blir Irritert.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015

<https://www.youtube.com/watch?v=pndavjkaq_w>

2. Rethink thinking - Trevor Maber er fra Ted Ed

“Rethinking Thinking - Trevor Maber.” TED-Ed. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://ed.ted.com/lessons/rethinking-thinking-trevor-maber>

Linker:
1. Lene Kongsvik Johansen er link til

“Lene Kongsvik Johansen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://no.wikipedia.org/wiki/lene_kongsvik_johansen>

2. Den vanskelige samtalen er link fra ledernett.no

“Gode Råd for Den Vanskelige Samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett.” Gode råd

for den vanskelige samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <http://ledernett.no/nyttig/ledelse/arkiv/gode-raad-for-den-vanskelige-samtalen>

3. Brønn er link fra BI.no

“Peggy Simcic Brønn.” Peggy Simcic Brønn. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/bronn-peggy-simcic/>

4. Arnulf er link fra BI.no

“Jan Ketil Arnulf.” Jan Ketil Arnulf. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-ledelse-og-organisasjon/arnulf-jan-ketil/>

5. Læringsperspektiv er link fra HIVE.no

“Ulike Læringsperspektiv.” Ulike læringsperspektiver. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://pluto.hive.no/pluto2003/nins/pedagogikk/presentasjonsm3kl/hoveds3klass.htm>

6. Gjensidig læring er link til

“An Approach That Gets You and Your Team Moving Forward Together.” Roger Schwarz

Associates Inc. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.schwarzassociates.com/what-is-the

mutual-learning-approach/>

7. Sut I Wong Homburstad er link til BI.no

“Sut I Wong Humborstad.” Sut I Wong Humborstad. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/humborstad-sut-i-wong/>

8. Aktiv lytting er link til Wikipedia

“Aktiv Lytting.” - Wikibøker. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikibooks.org/wiki/aktiv_lytting>

9. Livslang læring er link til Wikipedia

“Livslang Læring.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://no.wikipedia.org/wiki/livslang_læring>

10. Dobbeltkretslæring er link til Wikipedia

“Double Loop Learning.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/double_loop_learning>

Bilder:
Bilde 1: “Lene Kongsvik Johansen.” Lene Kongsvik Johansen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.filmfront.no/aktor/92136/lene-kongsvik-johansen>

Bilde 2: “Reiseforberedelser.” - For ansatte. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.uio.no/for-ansatte/ansettelsesforhold/reise/forberedelser/>

Bilde 3: Gjensidig læringsmodell er hentet 4/3-15:
http://i0.wp.com/www.alletiderskommunikasjon.no/wp-content/uploads/2014/05/gjensidig-laeringsmodell.jpg

Bilde 4: “This Is It.” : Inquiry   Advocacy. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ashtonreeves21.blogspot.no/2013/10/inquiry-advocacy.html>

Fra Platon til Twitter

Trenger skolen å endre praksis og kunnskapssyn i informasjonssamfunnet?

Jeg husker fra min oppvekst at jeg bare fikk lov å ringe venner etter kl. 17.00. Da var taksten for å ringe billigere. Denne epoken er heldigvis over, men det er ikke lenge siden. De fleste epoker får navn og tiden vi er inne i nå kalles av mange for kunnskapssamfunnet eller informasjonssamfunnet. I mine lærerøyne går mye i disse begrepene over i hverandre. I dette innlegget vil jeg diskutere hva som er nytt når det gjelder synet på kunnskap og hva dette har å si for vår pedagogiske praksis i klasserommene.

Kunnskap
Når vi omtaler kunnskap i skolen så er det ofte etter den klassiske definisjonen som kan spores helt tilbake til antikken og Platon. Kunnskap er en begrunnet sann oppfatning. Her er kunnskap antakelser som vi mener er sanne og at kunnskapen er uforanderlig. Det er dette Tapscott (2009, 129) kaller "Broadcast Learning". Dette kunnskapssynet blir utdatert da teknologien vi har i dag gjør at kunnskap og behovet for ny kunnskap så å si forandrer seg daglig. Av den grunn bør det nye kunnskapsbegrepet også inneholde ord som nettverk og deling.

Nettverk og deling
Vi bør, i følge Tapscott (2009, 139), bevege oss fra Broadcast Learning til Interactive Learning. Ved hjelp av digitale media blir læringen mer effektiv. Siden ny teknologi gjør informasjonen lett tilgjengelig for oss, må elevene lære hvordan de kan sortere, kritisere og analysere ny kunnskap. Dette synet støttes også av Sølvi Lillejord i hennes artikkel "Skolen i kunnskapssamfunnet". Arbeidslivet krever nå at du må kunne omstille deg. Elevene må forstå at de må selv være i stand til å lære på egenhånd. Dette betyr ikke at læreren blir overflødig, men elevene må få forståelse om hvordan de selv lærer og hvordan de kan navigere mellom ulike kilder for å lære (Tapscott, 145). Dette er noe også EU har jobbet mot i programmet Lifelong Learning.

For å få til dette blir det er det like viktig å dele som å finne informasjon. Det finnes allerede svært mange forumer for å dele kunnskap og brukerne gjør det velvillig. Det vi som lærere må jobbe mot fremover blir å lære elevene hvilken læring som kan ligge i deling og at de kan vurdere kvaliteten på relasjonene i de ulike sosiale nettverkene. 

Mange lærere ser negativt på digitale medier i klasserommet og de mener at denne multitaskingen fører til at elevene lærer mindre. Denne youtube snutten gir disse noen tips.

Pedagogisk praksis
Det er helt klart at overnevnte diskusjon gjør det nødvendig å endre vår praksis i klasserommene. Jeg har likevel lyst til å nevne at svært mange lærere jobber med å implementere nye metoder for å lære elevene mer effektivt. Det er likevel noen utfordringer og det står ikke på lærerne.

Fagplanene og eksamen
Jeg vil påstå at de fleste fagplanene er laget med et kunnskapssyn som tilhører fortiden. De har enkelte elementer hvor elevene skal tilegne seg noe kunnskap via IKT, og ellers gjøre oppgaver på sin PC i stedet for i læreboka.  De fleste læreplanmål har en tradisjonell forankring. I videregående, hvor jeg arbeider, er mange eksamener slik de alltid har vært. I tillegg er eksamen veldig lærebokstyrt. For å få en god karakter trenger du i prinsippet ingen andre kilder en læreboka. Du får et sett oppgaver du skal løse. Det nye er at du kan skrive på PC. Siden eksamen og fagplanene styrer mye av de pedagogiske metodene som benyttes frykter jeg at vi ikke får de store læringseffektene før vi endrer både læreplanene og eksamensformen.

Undervisningen
I lys av det jeg skrev over er det kanskje ikke så rart av mye undervisning er tradisjonell. Behovet for endring er ikke der pga læreplanene og eksamensformen. Et slikt syn på opplæring, mener jeg, blir for snevert. Fokus må alltid være elevenes læring. Christensen (2011, s 123) skriver om hvordan vi kan benytte teknologi som tar utgangspunkt i elevenes læring og at elevene kan lære mer av hverandre, bygge læringsnettverk og dele. Han hevder at "Even now, platforms are emerging that will make it simpler to build online learning products so that students will be able to make tools that help their fellow students learn." Det finnes i dag plattformer hvor lærere kan legge ut pedagogiske opplegg og hvor elever kan samarbeide. De fleste skoler bruker i dag ItsLearning eller Fronter. De to plattformene inneholder også muligheter for å få til mer netterks- og delingslæring. ItsLearning har f.eks en funksjon som kalles ItsLearning Community. Delingsmulighetene er der, men benyttes i liten grad.

Skolemyndigheter, skoleledere og pedagoger trenger ikke å være så bekymret for den nye teknologien som kommer. Utviklingen går bare raskere og raskere og det må vi innse. Vi som arbeider i skolen bør være en del av utviklingen og heller ta ibruk det nye som kommer i stedet for å jobbe imot. Micheal Bloomberg sa dette så bra i Davos, Sveits: "The best thing goverment can do is to get out of the way" (gengitt i Tapscott, 2009, 257"). Alle elever vil lære og gjennom veiledning vet de hvordan de lærer best. La "The Net Generation" bruke teknologien de daglig bruker til også å fremme faglig utvikling. Vi må bevege oss fra Platon til Twitter i læringsarbeidet.

Referanser:

Bøker
Tapscott, Don. 2009. Growing up Digital. McGraw-Hill

Christensen, Clayton M., Horn Michael B., Johnson, Curtis W., 2011, Disrupting Class, McGraw-Hill

Bilder
Bildet 1: Kunnskapens tre er hentet fra

N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://www.uin.no/omuin/fakulteter/phs/studietilbud/masterstudier/pages/praktisk-kunnskap.aspx>

Bildet 2: Finn X er hentet fra

“Textpilot Er Tillatt På Eksamen | Textpilot.” Textpilot er tillatt på eksamen | Textpilot. N.p., n.d. Web.

3 May 2015. <http://www.textpilot.no/2011/06/textpilot-og-eksamen/>

Bilde 3: Wordpress er hentet fra

“Moderne Kollokvie - Personlig Læringsnettverk (PLN).” Sharing is the new way of learning. N.p.,

2013. Web. 3 May 2015. <http://dataskole.wordpress.com/2013/02/20/kollokvie-anno-2013

personlig-laeringsnettverk-pln/>

Film

“Multitasking.Wmv.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.youtube.com/watch

v=34oz-dsnkbw>

Linker

1. Begrunnet sann oppfatning er link til

“Teorier Om Kunnskap – Store Norske Leksikon.” Store norske leksikon. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <https://snl.no/teorier_om_kunnskap>

2. Platon er link til

“Platon.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/platon>

3. Tapscott er link til

“Don Tapscott.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/don_tapscott>

4. Sølvi Lillejord er link til

“Sølvi Lillejord.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/sølvi_lillejord>

5. Lifelong learning er link til

“Lifelong Learning Programme.” 2007-2013. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://eacea.ec.europa.eu/llp/>

6. Forumer er link til

“Diskusjonsforum På Internett.” Nettvett. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.nettvett.no/chat-og

sosiale-medier/nettforum>

7. Multitasking er link til

“Computer Multitasking.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/computer_multitasking>

8. ItsLearning Community er link til

“Community / Itslearning Community.” Community / itslearning community. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <https://files.itslearning.com/help/nb-no/content/community/community.htm>

9. Michael Bloomberg er link til

“MikeBloomberg.Com - Home.” MikeBloomberg.com. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://www.mikebloomberg.com/index.cfm>

Har vi gjort noe feil?

Hva hindrer god bruk av ikt i utdanningen?

Jeg har jobbet over 20 år i videregående skole, på tre ulike skoler. To reformer har jeg også rukket å få med meg. Det har naturlig nok vært en stor utvikling på disse årene og da særlig innenfor bruk av IKT, eller EDB som det het. I løpet av disse årene har skolen gått fra datarom med bookingsystem, trilleskap med bærbare maskiner og nå gratis laptoper til alle. Jeg mener vi kunne kommet mye lenger enn vi har i dag og jeg vil diskutere noen av hindringene jeg har møtt i dette innlegget. Men først noen muligheter.

Mange muligheter

 Copyright GoddData Corporation

Det er elevenes læring som er det sentrale og innføring av ikt i alle fag kan åpne mange dører for å lære mer og mer effektivt. Internasjonale undersøkelser viser bl.a at norske elever har sakket et år etter i løpet av grunnutdanningen.

Don Tapscott (2009, 3) hevder at "The net is beginning to affect all of us" og da særlig "the role and dynamics of learning". Dagens ungdom, den såkalte Net Generation, vet naturligvis dette.

Flere nordmenn interesserer seg også for det Tapscott (2009, 24) kaller "a paradigm shift". Professor Arne Krokan ved NTNU kommer i foredraget under inn på en rekke muligheter som nettet har åpnet for elever og lærere.

Krokan nevner i foredraget nye muligheter for læring innenfor:

• Sosial læring på nett (mentormob.com)
• Språkopplæring (livemocha.com)
• Adaptiv læring (knewton.com)
• MOOC 

Hvorfor er så mye av dette lite kjent i skolen? Har vi ikke fått med Tapscotts paradigmeskifte? 

Hindringer 

Det er selvsagt mye som kan være til hinder for god bruk av ikt i utdanningen. For å belyse dette velger jeg å ta for meg målsettingene, teknologien og personalet.

1. Målene med innføringen av ikt
Når jeg ser tilbake på hvordan ikt har blitt implementert i skolen så har det vært stort fokus på antall skoleelever per maskin. Jeg har sjekket to ulike ikt-planer fra to ulike kommuner. En på Østlandet og en i Nord-Norge. Dette har ikke vært vitenskapelig, men mest for å få ett inntrykk om hva målet med en kommunes ikt-bruk er. Her er noe av hovedfokuset:

1. Infrastruktur og drift, få på plass skolenes nettverk.
2. Hvilken programvare skal kjøpes, MS Office, standard programmer.
3. Hva elevene skal kunne, lagring, mapper, nettvett.
4. Komptetanseutvikling for lærere.

Planene inneholder få utviklingsmål for elevenes læring og hvordan ikt kan nyttegjøres til å effektivisere læringen. Målene går på å lære elever og lærere praktisk bruk av ikt. Dette stemmer godt med min egen erfaring. Målet har vært å få så mange datamaskiner som mulig, det Clayton M. Christensen (2011, s 81) kaller "Cramming computers in schools". Det spørs om dette er nok for "The Net Generation"?

2. Teknologien
Jeg mener vi har innført ny teknologi på en tradisjonell måte i skolen. De vanlige stegene er:

1. Lag bøker og instruksjonsmateriell
2. Skoleledere bestemmer hva som skal innføres
3. Overlever til elevene
4. Hjelp elevene
5. Testing og vurdering
6. Læreropplæring

(Christensen, 2011, s.128)

Det er elevenes læring som må være i sentrum for alt vi gjør i skolen. Vi har foretatt en kjempeinvestering ved å innføre ny teknologi, men med lite fokus på hvordan elevene lærer. Dette synet støttes også av Clayton M. Christensen (2011, s. 82) når han skriver at "students report that computers have had little to no impact on the way they learn. Teachers still deliver the instruction." 

En av grunnene til denne utviklingen, mener Christensen (2011, s. 133), er at selskaper som utvikler og selger programvare bruker de seks overnevnte punkter i sin markedsføring og at Web 2.0 forløpig er umodent. 

Det er likevel ingen grunn til å gi opp. Fremover bør vi jobbe mot å utvikle mer brukervennlige plattformer som gjør det enkelt for elever og lærere å utvikle brukergenererte løsninger med utgangspunkt i eleven selv. Dette må ikke dyttes inn i klasserommene, men det må være så enkelt og gjennomførbart at elever og lærere selv velger å ta det i bruk (Christensen, 2011, s 139). På denne måten kan det også bli enklere å få til mer elevsentrert læring og formative evaluering, noe som iflg Hattie har en over middels læringseffekt. Vi er bare i startgropen, men mange i skolen bruker tjenester som YouTube, Wikipedia og Flickr og har gjort det lenge. Det vi trenger er enda flere plattformer.

3. Personalet

Læreren er en av de viktigste faktorene for elevens læring. Mange er skeptiske til innføring av ny teknologi og nye arbeidsmåter. I mitt hjemfylke Vestfold får alle elevene gratis bærbar PC. Dette ble besluttet politisk og antakelsen var nok at elevene skulle lære mer. Vestfold ligger under landssnittet karaktermessig.

Det interessante er hvordan skolen møter dette. Skolereglementet måtte forandres og vi fikk inn et nytt punkt seks. Det lyder slik:

"Bruk av PC i undervisningen
a. Alle starter timen med lokket på PC-en nede
b. Lærer styrer all bruk av PC i timene"
(Skolereglement Nøtterøy vgs, Husregler)

Holdningen her er kontroll og at PC'en er et forstyrrende element i undervisningen. Lærerne er redde for å miste kontrollen. Denne holdningen uttrykker en lærersentrert undervisning som går langt tilbake og brudd på reglementet sraffes (Tapscott, 2009, s. 129).

En annen interessant erfaring er etableringen av sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram. Net-Generasjonen var naturligvis opptatt av dette. Min skole møtte den nye teknologien med å innføre FORBUD. Deretter går det kun to år så har skolen selv egen Facebookside, Twitterkonto og vi arrangerer Instagramkonkurranser for å skape et godt sosialt miljø.

Likevel er det mange lærere som jobber hardt for å møte nye teknologi på en god måte, men mange må forandre sine holdninger til ikt og måten de tenker på.

Jeg har tatt for meg tre hindringer for god bruk av ikt i skolen. Det er ikke lenge til "the Net Generation" selv blir lærere og de er selv en del av Tapscotts paradigmeskifte. Håpet er at ikt da er en helt naturlig del av skolehverdagen.

Kilder:

Bilder
Bildet 1: “Mediefrokost: Big Data.” NCE Media. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ncemedia.no/mediefrokost-big-data/>

Bilde 2: “Thread: Funny Pics of Pakistani Politicians ( As Recieved ).” Siasatpk Forums RSS. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.siasat.pk/forum/showthread.php?34039-funny-pics-of-pakistani-politicians-(-as-recieved-)/page52>

Bilde 3: Facebook er hentet 24/10-14
http://www.symmetry50.com/blog/2014/8/20/facebook-vs-google-

Foredrag
“Verden Står Foran Deg Som En Mur Av Muligheter: Arne Krokan at TEDxOslo.” YouTube.

YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. http://www.youtube.com/watch?v=52z13uh-ai4

Bøker
Tapscott, Don. 2009. Growing up digital. McGraw-Hill

Christensen, Clayton M., Horn Michael B., Johnson, Curtis W., 2011, Disrupting Class, McGraw-Hill

Linker
1. “Don Tapscott.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. <http://en.wikipedia.org/wiki/don_tapscott>

2. The Net Generation er link til

“Don Tapscott On the Net Generation at IdeaCity - Commentary, Most Talked About Speeches,

Speeches, Video - Don Tapscott.” Don Tapscott. N.p., 2013. Web. 3 May 2015

<http://dontapscott.com/2013/09/don-tapscott-net-generation-ideacity/>

3.  Clayton Christensen er link til

“Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://no.wikipedia.org/wiki/clayton_m._christensen>

4. Cramming Schools er link til

“Cramming Computers: It's Still The Same Old Story.” Forbes. Forbes Magazine, n.d. Web. 3 May

2015. <http://www.forbes.com/sites/michaelhorn/2011/09/08/cramming-computers-its-still-the-same

old-story/>

5. Web 2.0 er link til

“Verdt å Vite Om Web 2.0.” DinSide. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://www.dinside.no/367454/verdt-aa-vite-om-web-2-0>

6. Formativ evaluering er link til

“Formative Assessment.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/formative_assessment>

7. Hattie er link til

“John Hattie.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/john_hattie>

8. Elevenes læring er link til

“Se Hatties Topliste: Hvad Virker i Undervisningen.” Gymnasieskolen. N.p., Dec. 2013. Web. 3 May

2015. <http://gymnasieskolen.dk/se-hatties-topliste-hvad-virker-i-undervisningen>

9. Facebookside er link til

“Nøtterøy Videregående Skole.” Facebook. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<https://www.facebook.com/pages/nøtterøy-videregående-skole/263028003750368?fref=ts>