Den nye lederrollen

I dette blogginnlegget vil jeg ta for meg hvordan lederrollen har forandret seg i skolen. Tidligere var mye av en skoleleders oppgaver knyttet opp mot administrative oppgaver som vikartjenester, utarbeide individuelle arbeidsplaner, planlegge heldagsprøver og eksamen. Fortsatt er mitt inntrykk at skoleledere bruker mye tid på administrasjon, men vi er nå i ferd med å bruke mer tid på ledelse enn tidligere. Blogginnlegget tar for seg hvordan skoleledelsen må tenke lederteam for å styrke læreres utvikling. Resultatet av dyktige lærere er at elevene lærer mer.

Lederteam

Det er forsket mye på lederroller. Henry Mintzberg har funnet frem til fire hovedgrupper av lederroller. En av de er informasjonsrollen hvor lederen kun informerer sine ansatte. I skolesammenheng er dette informasjon fra utdanningsdirektoratet, kommunens eller fylkeskommunens utdanningsavdeling eller informasjon om nye regler og forskrifter. Mye av dette er viktig å vite for lærerne, men tar tid bort fra ledelse. Jeg mener det bidrar i liten grad til å utvikle bedre lærere i og med at læreren da bare blir en passiv mottaker av informasjon.

Det er mange ulike oppfatninger av team (Hjertø, 2013:23). Når jeg her skal ta for meg lederteam så er det team som et autonomt team (Hjertø, 2013:26). Dette betyr imidlertid ikke at det skal være et lederløst team. På en skole vil en naturlig leder for lederteamet være rektor. For å kunne koordinere aktivitetene på skolen på en hensiktsmessig måte bør rektor koordinere lederteamet  med "både fornuft og følelser" (Hjertø, 2013:59).

Det er alltid spennende å høre hva som får ledere som lykkes. Under hører du Roselinde Torres fortelle om hvilke tre elementer som viste seg i hennes forskning på ledere.

1. Hva gjør du som leder for å skape utvikling
2. Evnen til å bygge nettverk og skape gode relasjoner med andre mennesker
3. Tenke annerledes, mot til å forkaste det gamle

Når det gjelder lederteam er det særlig punkt to jeg nå vil legge vekt på. I skolesammenheng betyr det at rektor må kunne skape en god relasjon til alle i lederteamet og samtidig kunne sette sammen et effektivt lederteam.

Sette sammen lederteamet

Det er mange metoder å sette sammen lederteam på. En metode er etter Jungs typeteori. Jungiansk Type Index (JTI) og Teamkompasset gir rektor innsikt i hvordan lederteamet kan utvikles og hvordan rektor kan skape en god relasjon til hvert teammedlem. Teamkompasset er vises under.

JIT består av fire personlighetsdimensjoner med åtte preferanser (Ringstad & Ødegård, 2012:14). Det er de åtte preferansene som er vist i teamkompasset over. De åtte preferansene lar seg igjen kombinere på 16 ulike måter. Jeg skal ikke her gå igjennom alle 16 preferansene. Hensikten med å benytte JIT er at rektor her har et instrument som  kan brukes både for å rekruttere nye mellomledere, men også for å utvikle lederteamet. Når alle i lederteamet blir bevisst sine og de andre teammedlemmenes preferanser blir det enklere for teamleder/rektor å utvikle teamet videre. Relasjonene medlemmene i mellom blir styrket.

Lede lærernes læring

Det norske samfunnet har en forventning om at skolen skal levere bedre resultater enn det den gjør i dag. Norge scorer gjennomsnittlig i internasjonale undersøkelser som f.eks PISA. I stedet for at lederteamet sitter alene og tar beslutninger for deretter å informere lærerne om dette bør de fokusere mer på det Robinson (2011:103) kaller den fjerde dimensjon; Lede lærer læring og utvikling.

Robinson (2011:104) hevder at

"The most powerful way that school leaders can make a difference to the learning of their students is by promoting and participating in the proffesional learning and development of the teachers".

 Denne formen for ledelse har en mye større innvirkning på elevenes læring enn noen av de fire andre dimensjonene. For å få dette til må lederteamet engasjere seg mye mer i lærernes læring og utvikling. Lederteamet må også være innstilt på egenutvikling og læring, sammen med lærerne. Robinson (2011) nevner bl. a læring som et kollektivt arbeid.

Lærer læring som et kollektivt arbeid
Utvikling av et lærerkollegium krever et kollektivt arbeid. Dette ansvaret bør ikke dyttes over på den enkelte lærer da lærere har ansvar for svært mange elever. Lederteamet bør utvikle et "Professional Learning Community (PLC)" hvor lærerne tar et kollektivt ansvar for elevenes læring (Robinson 2011:107).

Dette støttes også av Knut Roald (2012). Roald viser til Wells modell for læring som viser at læring skjer i spennet mellom individet og det kollektive og mellom høy og lav intensjonalitet.

For å utvikle et hele lærerstaben bør lederteamet fokusere på sektorene Kunnskapsbygging og Innsikt. Lærerens erfaring er spesiell for den enkelte og informasjon er andres meninger og holdninger. For å oppnå mest mulig læring bør lederteamet søke å "presse" kolleget til å arbeide mer i fellesskap og  med høy intensjonalitet. Dette vil igjen føre til økt innsikt for den enkelte lærer. Forskning viser at dette gir økt læringsutbytte for elevene (Knut Roald, 2012:107).  Slikt arbeid er naturligvis krevende. For å lykkes her bør lederteamet lede lærerne mot følgende (Robinson 2011:109):

1. Kartlegge lærernes læringsbehov
2. Fokusere på relasjonen undervisning og elevenes læring
3. Koble sammen teori og praksis
4. Bruk av ekstern kompetanse
5. Presentere ulike læringsmetoder

Jeg går ikke inn på hvert enkelt punkt her nå, men ønsker å poengtere at rektor fremover bør tenke på å utvikle et velfungerende lederteam og at dette teamet bør bruke mye tid på å utvikle lærerkollegiet. Et viktig stikkord er felles kunnskapsbygging. 

Referanser:

Bøker:
Hjertø, Kjell B. 2013. Team Fagbokforlaget

Ringstad, H. & Ødegård, T. 2012 Typeforståelse, Jungs typepsykologi - en praktisk innføring. Optimas

Robinson, V. 2011. Student centered Leadership. Jossey-Bass

Roald, Knut, 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget

Filmer:
1. Roselind Torres er fra Ted Talks

“Roselinde Torres: What It Takes to Be a Great Leader.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015 <https://www.youtube.com/watch?v=auysdeydmzw>

Linker:
1. Henry Mintzberg er link til

“Henry Mintzberg.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015 <http://no.wikipedia.org/wiki/henry_mintzberg>

2. Roselind Torres er link til

“Roselinde Torres.” Roselinde Torres. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <https://www.ted.com/speakers/roselinde_torres>

3. Jungs typeteori er link til

“Jungiansk Typeindeks.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikipedia.org/wiki/jungiansk_typeindeks>

4. Jungs Type Index (JTI) er link til

“Jungiansk Type Index JTI - Ingfrid Landsnes.” Ingfrid Landsnes. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/>

5. PISA er link til

“PISA (Programme For International Student Assessment).” - Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.uv.uio.no/ils/forskning/prosjekt-sider/pisa/>

Bilder:
Bilde 1: “Teamwork.” The Boat Shed Fitness RSS. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.theboatshedfitness.co.uk/2014/09/27/sunday-28-09-2014/teamwork-3/>

Bilde 2: “Jungiansk Type Index JTI - Ingfrid Landsnes.” Ingfrid Landsnes. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ingfridlandsnes.com/jungiansk-type-index-jti/>

Bilde 3: “Økt Kompetanse Om Diabetes - Et Undervisningsopplegg.” - Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.utviklingssenter.no/okt-kompetanse-om-diabetes-et-undervisningsopplegg.4912973-179684.html>

Hva gjør vi med Wenche?

TV Norge har i flere år sendt serier med Lene Kongsvik Johansen i hovedrollen. En av disse er Kongsvik ungdomsskole. Her parodierer Johansen en rekke lærertyper på en svært morsom måte. En av lærerkarikaturene er Wenche. Wenche er en lærer med en rekke "mangler".

I dette blogginnlegget vil jeg reflektere rundt utfordringer knyttet til kommunikasjon og den vanskelige samtalen. Kommunikasjon er viktig i slike møter. Jeg begynner med å vise noen minutter fra TV-serien.

Toveis symmetrisk kommunikasjon

Målet for mange skoler er å skape en lærende organisasjon der både lærere og ledelsen er på likefot og deltar i utviklingen av skolen med fokus på god dialog (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154). Toveis symmetrisk kommunikasjon har i.flg. Brønn & Arnulf ((red.)2013:155) som "mål å oppnå gjensidig forståelse og læring". Samtalene med Wenche er selvsagt spissformulert for å lage god TV-underholdning. Jeg vil likevel drøfte dialogutfordringer en vanskelig samtale har i lys av toveis symmetrisk kommunikasjon. Jeg velger å strukturere møtet slik:

1. Forberedelser før møtet
2. Gjennomføring av dialogen

1. Forberedelser før møtet

En målsetting med den vanskelige samtalen, med lærere som Wenche, er at læreren skal lære samt endre sin pedagogiske tilnærming til elevene. Slike møter er krevende og ledelsen bør ha tenkt igjennom hvilket læringsperspektiv de legger til grunn.  Roald (2012:103) sier at "det sosiokulturelle perspektivet poengterer at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling, interaksjon og samarbeid" og at dette er grunnleggende for læring. Et slikt læringsperspektiv, istedet for det behavioriske eller kognitive, bør være utgangspunkt overfor lærere som Wenche, da det også tar hensyn til skolens kultur, historie og lærerens egne erfaringer.

Det er også mer praktiske hensyn ledelsen må ta hensyn til. Groysberg & Slind (2012) nevner punkter som:

• distanse
• tillit
• lytte
• bli personlig

I filmen om Wenche blir det syndet mot alle fire kulepunkter. Wenche sitter i enden av bordet, hun har liten tillit til ledelsen og viser aggressiv atferd. Dette er nok en av flere vanskelige samtaler og hele konteksten fører til at samtalene dessverre avsluttes raskt og ikke har ført til endret atferd og læring hos Wenche.


2. Gjennomføring av dialogen
Toveis symmetrisk kommunikasjon er et forsøk på å utjevne dialogen der makt er ulikt fordelt, men alle har noe å lære (Brønn & Arnulf (red.) 2013:154-155). Målet er god kommunikasjon, noe ledelsen ikke får til i caset om Wenche. Brønn & Arnulf  ((red.) 2013:156) er overbevist om praktisering av toveis symmetrisk kommunikasjon hvor vi "forklarer bakgrunnen for våre meninger klart og tydelig, stiller motparten dype spørsmål og gir uttrykk for våre følelser på en måte som åpner for diskusjon" vil føre til Gjensidig læring og endring for begge parter, trolig også for Wenche. Modellen under viser hva ledelsen bør legge vekt i kommunikasjonshandlingene med Wenche:

• Bruk jeg uttalelser, hjelper ledelsen å uttrykke sine følelser og fortelle hva de ønsker på en tydelig måte.
• Organiser tankene dine, bidrar til å klargjøre samtalen og tydeliggjør beslutningene som må tas
• Unngå passiv kommunikasjon, vær aktiv og lyttende
• Si hva du mener uten å være aggressiv

Overnevnte punkter ble gjennomgått av Sut I Wong Humborstad, Ph.D.AssociateProfessor ved BI 23. februar 2015. For å få god flyt i samtalen med Wenche er også aktiv lytting avgjørende. Carson og Birkeland (2009:126) mener f. eks at aktiv lytting bør være en del av enhver tilnærming til samtaler. 

"Å kunne praktisere gjensidig lærings-modellen er en uvurderlig evne for ledere og bidrar til livslang læring",  Brønn & Arnulf ((red.)2013:159). Vanskelige samtaler, som de med Wenche, krever imidlertid trening for å få til samarbeid om gode løsninger. For å virkelig nyttegjøre seg og praktisere bruk av gjensidig lærings-modellen er det det utviklet verktøy som kan hjelpe ledere med de vanskelige samtalene.

Verktøy

For å bli god til å kommunisere, og derigjennom en god leder, må lederen delta i og praktisere vanskelige samtaler. Jeg vil presentere to verktøy som kan være til nytte; Slutningsstigen (Ladder of inference) og Argumentering/undersøkelser matrise (Inquiry Matrix), Brønn & Arnulf ((red.)2013:160-165).

1. Slutningsstigen/Ladder of inference
I vanskelige samtaler er det lett for lederen å bli avsporet. Ledere har også sine oppfatninger, antagelser og erfaringer som kan føre til at samtalene kan ta en annen vei en det lederen ønsker Brønn & Arnulf ((red.)2013:160). Slutningsstigen er nettopp et verktøy for å skille oppfatninger og antakelser fra fakta. Filmen under tar for seg slutningsstigen og viser eksempler på hvordan vi kan benytte stigen og hvordan den er til hjelp for ledere.

I møte med Wenche vil slutningsstigen hjelpe lederen fra å tro til å filtrere informasjonen og velge ut deler av informasjonen Wenche formidler. Lederen legger deretter meninger til informasjonen og tolker denne. Det er viktig å reflektere underveis i dialogen og ikke bare klatre videre oppover stigen. Lederen må også være forberedt til å klatre nedover stigen for å sikre seg at informasjonen gitt fra Wenche og lederens tolkning og resonnement stemmer overens.


2. Argumentering/undersøkelser matrise - Inquiry Matrix
En god dialog med Wenche krever en "balanse mellom evnen til å argumentere og evnen til å stille undersøkende spørsmål" (Brønn & Arnulf ((red.)2013:162). Modellen under viser størrelsesforholdet mellom argumentasjon (advocacy) og spørsmål (inquiry)
















Bruker lederen for mange argumenter vil Wenche oppleve møtet som enveiskommunikasjon. For mange spørsmål kan få Wenche til å føle seg forhørt. Ingen av delene vil føre til at Wenche lærer og endrer atferd. For å få til gjensidig læring og god dialog er det ruten øverst til høyre, Generating, som bør etterstrebes. Det må likevel poengteres at lederen må bruke kvalitetsspørsmål, lytte og ha et åpent sinn.

Ved å benytte modellen for toveis symmetrisk kommunikasjon og tilhørende verktøy kan lærere som Wenche og hennes ledere oppleve endringsvilje. Begge parter tar del i dobbeltkretslæring (Brønn & Arnulf ((red.)2013:164)(Roald (2012:127) og skolen er på vei mot en lærende organisasjon. Ledere med toveis symmetrisk kommunikasjon som en tilnærming  viser at de virkelig ønsker å forstå Wenches situasjon, noe begge parter vil ha nytte av. Synet på Wenche vil endres fra et problem, hva skal vi gjøre, til hvordan hun kan utvikle seg i samarbeid og dialog med ledelsen.


Referanser:

Bøker:
Brønn, P.S. & Arnulf, J.K (red.) 2013. Kommunikasjon for ledere og organisasjoner. Fagbokforlaget

Carson, N & Birkeland, Å. 2009, Veiledning for førskolelærere. Høgskoleforlaget

Roald, Knut, 2012. Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget

Artikler: 
Groysberg, G. & Slind, M. 2012. Leadership is a Conversation. Harvard Business Review


Filmer:
1. Wenche blir irritert er fra TV-Norge serien Kongsvik videregående

“Kongsvik VideregÃ¥Ende - Wenche Blir Irritert.” YouTube. YouTube, n.d. Web. 3 May 2015

<https://www.youtube.com/watch?v=pndavjkaq_w>

2. Rethink thinking - Trevor Maber er fra Ted Ed

“Rethinking Thinking - Trevor Maber.” TED-Ed. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://ed.ted.com/lessons/rethinking-thinking-trevor-maber>

Linker:
1. Lene Kongsvik Johansen er link til

“Lene Kongsvik Johansen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://no.wikipedia.org/wiki/lene_kongsvik_johansen>

2. Den vanskelige samtalen er link fra ledernett.no

“Gode Råd for Den Vanskelige Samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett.” Gode råd

for den vanskelige samtalen / Arkiv / Ledelse / Nyttig / Ledernett - Ledernett. N.p., n.d. Web. 3 May

2015. <http://ledernett.no/nyttig/ledelse/arkiv/gode-raad-for-den-vanskelige-samtalen>

3. Brønn er link fra BI.no

“Peggy Simcic Brønn.” Peggy Simcic Brønn. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/bronn-peggy-simcic/>

4. Arnulf er link fra BI.no

“Jan Ketil Arnulf.” Jan Ketil Arnulf. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. 

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-ledelse-og-organisasjon/arnulf-jan-ketil/>

5. Læringsperspektiv er link fra HIVE.no

“Ulike Læringsperspektiv.” Ulike læringsperspektiver. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://pluto.hive.no/pluto2003/nins/pedagogikk/presentasjonsm3kl/hoveds3klass.htm>

6. Gjensidig læring er link til

“An Approach That Gets You and Your Team Moving Forward Together.” Roger Schwarz

Associates Inc. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.schwarzassociates.com/what-is-the

mutual-learning-approach/>

7. Sut I Wong Homburstad er link til BI.no

“Sut I Wong Humborstad.” Sut I Wong Humborstad. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<https://www.bi.no/om-bi/ansatte/institutt-for-kommunikasjon-og-kultur/humborstad-sut-i-wong/>

8. Aktiv lytting er link til Wikipedia

“Aktiv Lytting.” - Wikibøker. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://no.wikibooks.org/wiki/aktiv_lytting>

9. Livslang læring er link til Wikipedia

“Livslang Læring.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015

<http://no.wikipedia.org/wiki/livslang_læring>

10. Dobbeltkretslæring er link til Wikipedia

“Double Loop Learning.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015

<http://en.wikipedia.org/wiki/double_loop_learning>

Bilder:
Bilde 1: “Lene Kongsvik Johansen.” Lene Kongsvik Johansen. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.filmfront.no/aktor/92136/lene-kongsvik-johansen>

Bilde 2: “Reiseforberedelser.” - For ansatte. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.uio.no/for-ansatte/ansettelsesforhold/reise/forberedelser/>

Bilde 3: Gjensidig læringsmodell er hentet 4/3-15:
http://i0.wp.com/www.alletiderskommunikasjon.no/wp-content/uploads/2014/05/gjensidig-laeringsmodell.jpg

Bilde 4: “This Is It.” : Inquiry   Advocacy. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ashtonreeves21.blogspot.no/2013/10/inquiry-advocacy.html>