Jeg har jobbet over 20 år i videregående skole, på tre ulike skoler. To reformer har jeg også rukket å få med meg. Det har naturlig nok vært en stor utvikling på disse årene og da særlig innenfor bruk av IKT, eller EDB som det het. I løpet av disse årene har skolen gått fra datarom med bookingsystem, trilleskap med bærbare maskiner og nå gratis laptoper til alle. Jeg mener vi kunne kommet mye lenger enn vi har i dag og jeg vil diskutere noen av hindringene jeg har møtt i dette innlegget. Men først noen muligheter.
Mange muligheter
 |
| Copyright GoddData Corporation |
Don Tapscott (2009, 3) hevder at "The net is beginning to affect all of us" og da særlig "the role and dynamics of learning". Dagens ungdom, den såkalte Net Generation, vet naturligvis dette.
Flere nordmenn interesserer seg også for det Tapscott (2009, 24) kaller "a paradigm shift". Professor Arne Krokan ved NTNU kommer i foredraget under inn på en rekke muligheter som nettet har åpnet for elever og lærere.
Krokan nevner i foredraget nye muligheter for læring innenfor:
- Sosial læring på nett (mentormob.com)
- Språkopplæring (livemocha.com)
- Adaptiv læring (knewton.com)
- MOOC
Hvorfor er så mye av dette lite kjent i skolen? Har vi ikke fått med Tapscotts paradigmeskifte?
Hindringer
Det er selvsagt mye som kan være til hinder for god bruk av ikt i utdanningen. For å belyse dette velger jeg å ta for meg målsettingene, teknologien og personalet.1. Målene med innføringen av ikt
Når jeg ser tilbake på hvordan ikt har blitt implementert i skolen så har det vært stort fokus på antall skoleelever per maskin. Jeg har sjekket to ulike ikt-planer fra to ulike kommuner. En på Østlandet og en i Nord-Norge. Dette har ikke vært vitenskapelig, men mest for å få ett inntrykk om hva målet med en kommunes ikt-bruk er. Her er noe av hovedfokuset:- Infrastruktur og drift, få på plass skolenes nettverk.
- Hvilken programvare skal kjøpes, MS Office, standard programmer.
- Hva elevene skal kunne, lagring, mapper, nettvett.
- Komptetanseutvikling for lærere.
Planene inneholder få utviklingsmål for elevenes læring og hvordan ikt kan nyttegjøres til å effektivisere læringen. Målene går på å lære elever og lærere praktisk bruk av ikt. Dette stemmer godt med min egen erfaring. Målet har vært å få så mange datamaskiner som mulig, det Clayton M. Christensen (2011, s 81) kaller "Cramming computers in schools". Det spørs om dette er nok for "The Net Generation"?
2. Teknologien
Jeg mener vi har innført ny teknologi på en tradisjonell måte i skolen. De vanlige stegene er:
- Lag bøker og instruksjonsmateriell
- Skoleledere bestemmer hva som skal innføres
- Overlever til elevene
- Hjelp elevene
- Testing og vurdering
- Læreropplæring
(Christensen, 2011, s.128)
Det er elevenes læring som må være i sentrum for alt vi gjør i skolen. Vi har foretatt en kjempeinvestering ved å innføre ny teknologi, men med lite fokus på hvordan elevene lærer. Dette synet støttes også av Clayton M. Christensen (2011, s. 82) når han skriver at "students report that computers have had little to no impact on the way they learn. Teachers still deliver the instruction."
En av grunnene til denne utviklingen, mener Christensen (2011, s. 133), er at selskaper som utvikler og selger programvare bruker de seks overnevnte punkter i sin markedsføring og at Web 2.0 forløpig er umodent.
Det er likevel ingen grunn til å gi opp. Fremover bør vi jobbe mot å utvikle mer brukervennlige plattformer som gjør det enkelt for elever og lærere å utvikle brukergenererte løsninger med utgangspunkt i eleven selv. Dette må ikke dyttes inn i klasserommene, men det må være så enkelt og gjennomførbart at elever og lærere selv velger å ta det i bruk (Christensen, 2011, s 139). På denne måten kan det også bli enklere å få til mer elevsentrert læring og formative evaluering, noe som iflg Hattie har en over middels læringseffekt. Vi er bare i startgropen, men mange i skolen bruker tjenester som YouTube, Wikipedia og Flickr og har gjort det lenge. Det vi trenger er enda flere plattformer.
3. Personalet
Læreren er en av de viktigste faktorene for elevens læring. Mange er skeptiske til innføring av ny teknologi og nye arbeidsmåter. I mitt hjemfylke Vestfold får alle elevene gratis bærbar PC. Dette ble besluttet politisk og antakelsen var nok at elevene skulle lære mer. Vestfold ligger under landssnittet karaktermessig.Det interessante er hvordan skolen møter dette. Skolereglementet måtte forandres og vi fikk inn et nytt punkt seks. Det lyder slik:
"Bruk av PC i undervisningen
a. Alle starter timen med lokket på PC-en nede
b. Lærer styrer all bruk av PC i timene"
(Skolereglement Nøtterøy vgs, Husregler)
Holdningen her er kontroll og at PC'en er et forstyrrende element i undervisningen. Lærerne er redde for å miste kontrollen. Denne holdningen uttrykker en lærersentrert undervisning som går langt tilbake og brudd på reglementet sraffes (Tapscott, 2009, s. 129).
En annen interessant erfaring er etableringen av sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram. Net-Generasjonen var naturligvis opptatt av dette. Min skole møtte den nye teknologien med å innføre FORBUD. Deretter går det kun to år så har skolen selv egen Facebookside, Twitterkonto og vi arrangerer Instagramkonkurranser for å skape et godt sosialt miljø.
Likevel er det mange lærere som jobber hardt for å møte nye teknologi på en god måte, men mange må forandre sine holdninger til ikt og måten de tenker på.
Jeg har tatt for meg tre hindringer for god bruk av ikt i skolen. Det er ikke lenge til "the Net Generation" selv blir lærere og de er selv en del av Tapscotts paradigmeskifte. Håpet er at ikt da er en helt naturlig del av skolehverdagen.
Kilder:
Bilder
Bildet 1: “Mediefrokost: Big Data.” NCE Media. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://ncemedia.no/mediefrokost-big-data/>
Bilde 2: “Thread: Funny Pics of Pakistani Politicians ( As Recieved ).” Siasatpk Forums RSS. N.p., n.d. Web. 3 May 2015. <http://www.siasat.pk/forum/showthread.php?34039-funny-pics-of-pakistani-politicians-(-as-recieved-)/page52>
Bilde 3: Facebook er hentet 24/10-14
http://www.symmetry50.com/blog/2014/8/20/facebook-vs-google-
Foredrag
“Verden Står Foran Deg Som En Mur Av Muligheter: Arne Krokan at TEDxOslo.” YouTube.
YouTube, n.d. Web. 3 May 2015. http://www.youtube.com/watch?v=52z13uh-ai4
Bøker
Tapscott, Don. 2009. Growing up digital. McGraw-Hill
Christensen, Clayton M., Horn Michael B., Johnson, Curtis W., 2011, Disrupting Class, McGraw-Hill
Linker
1. “Don Tapscott.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015. <http://en.wikipedia.org/wiki/don_tapscott>
2. The Net Generation er link til
“Don Tapscott On the Net Generation at IdeaCity - Commentary, Most Talked About Speeches,
Speeches, Video - Don Tapscott.” Don Tapscott. N.p., 2013. Web. 3 May 2015
<http://dontapscott.com/2013/09/don-tapscott-net-generation-ideacity/>
3. Clayton Christensen er link til
“Clayton M. Christensen.” - Wikipedia. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://no.wikipedia.org/wiki/clayton_m._christensen>
4. Cramming Schools er link til
“Cramming Computers: It's Still The Same Old Story.” Forbes. Forbes Magazine, n.d. Web. 3 May
2015. <http://www.forbes.com/sites/michaelhorn/2011/09/08/cramming-computers-its-still-the-same
old-story/>
5. Web 2.0 er link til
“Verdt å Vite Om Web 2.0.” DinSide. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<http://www.dinside.no/367454/verdt-aa-vite-om-web-2-0>
6. Formativ evaluering er link til
“Formative Assessment.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015
<http://en.wikipedia.org/wiki/formative_assessment>
7. Hattie er link til
“John Hattie.” Wikipedia. Wikimedia Foundation, n.d. Web. 3 May 2015
<http://en.wikipedia.org/wiki/john_hattie>
8. Elevenes læring er link til
“Se Hatties Topliste: Hvad Virker i Undervisningen.” Gymnasieskolen. N.p., Dec. 2013. Web. 3 May
2015. <http://gymnasieskolen.dk/se-hatties-topliste-hvad-virker-i-undervisningen>
9. Facebookside er link til
“Nøtterøy Videregående Skole.” Facebook. N.p., n.d. Web. 3 May 2015
<https://www.facebook.com/pages/nøtterøy-videregående-skole/263028003750368?fref=ts>
